Tirsdag 21. desember

Ja, da var det siste jobbdag før juleferien. Dagen startet rolig, så det var litt morsomt at den første pasienten som kom skulle fjerne 4 sting. Disse stingene var på øverst på håndleddet, og det hadde lagt seg litt hud over stingene. Etter at pasienten hadde forlatt rommet fant helsesekretæren og jeg ut at det var en del som hadde trukket lapp og stod i kø. Da var det bare og sette i gang, og jeg syntes det er kjempe spennende og lærerikt når det er mye stress og hastverk, for da får jeg se hvordan helsesekretæren, pasienten og jeg håndterer stress. Jeg merker selv at etter at jeg begynte å jobbe på Humana har jeg blitt mer tålmodig og håndterer stressrelaterte situasjoner bedre. 

Fikk ikke tatt bildet av stingene vi fjernet fra håndleddet, men det så sånn  ut som dette. 

Bilde hentet HER

Jeg fikk erfare hva som skjer hvis du er stresset, og dette var det en pasient som viste meg. Eller blodtrykket til denne pasienten. Da vi skulle måle blodtrykket til en eldre stresset dame var det første blodtrykket på 199/78. Dette vil da si at overtrykket er 199 og undertrykket er på 78. Overtrykk(systoliske trykket) er det høyeste trykket og dette måles når hjertet trekker seg sammen, undertrykk(diastolen) er det laveste trykket og måles mellom sammentrekningene i hjertets hvileperiode. Helsesekretæren syntes overtrykket var kjempe høyt så vi målte blodtrykket 2 ganger til, dette for å få et mer presist blodtrykk og man kan da se om blodtrykket stabiliserer seg. På det tredje og siste blodtrykket målte det 179/79 og helsesekretæren var fornøyd med hvordan blodtrykket hadde gått ned. Hun fortalte pasienten at overtrykket var for høyt, men undertrykket var mer normalt så det trengtes ikke noen hastetime til legen. Pasienten fikk en time hos legen etter nyttår for å sette på en 24timers blodtrykksmåler. Dette måler hvordan blodtrykket er i 24 timer og gir et bedre inntrykk i hvordan blodtrykket til pasienten er. Dette er lurt siden noen ganger kan man ha "lege blodtrykk", og dette betyr da at man automatisk får høyt blodtrykk siden man kanskje er nervøs for å gå til legen.

bilde hentet HER

Før lunsj var det en del EKG målinger, vaksiner og av- og påmonteringer av 24timers blodtrykksmålere. På de EKG testene fikk jeg sette på elektrodene og utføre selve testen. Like før lunsjtid kom det inn en pasient for å ta influensa vaksinen. Pasienten og familien gjør dette hver år siden den yngste sønnen har diabetes, og dette setter sønnen i faresonen. Rett før jeg skulle ta lunsj fikk jeg satt betolvex på meg selv, og fikk selv føre dette inn i journalen min. 

Vaksiner skal settes intramuskulært og settes i deltamuskelen som er en muskel øverst på armen (som vist på bildet)

Bildet hentet HER

Etter lunsj skulle vi fjerne sting på en ung pasient som hadde perm fra militæret. Pasienten hadde brukket armen i militæret, etter at stingene hadde sittet på i 2 uker kom pasienten for å fjerne de. Pasienten hadde ca 14 sting, men det var vanskelig og telle akkurat hvor mange sting det var, for noen hadde falt av mens andre var festet seg i andre sting. Etter at stingene var fjernet ble såret stripset fordi det var et parti som ikke hadde grodd helt sammen. Men vi fjernet stingene fortalte pasienten at det var blitt skrudd fast en jernplate på "armbenet" og denne platen skal sitte på hele livet.

På slutten av dagen kom det flere pasienter for å fjerne 24 timers holter (det sammen som 24timers blodtrykk, men det er EKG). Det siste jeg gjorde før jeg gikk for dagen var å montere på 24timers holter på en pasient med hjerteflimmer og lekasje i en hjerteklaff.

Bilde henter HER

Sesonginfluensa

Man skiller mellom 3 forskjellige influensatyper som sesonginfluensa, pandemisk influensa og fugleinfluensa. I dette innlegget skal jeg fokusere på sesonginfluensa, og denne influensaen kommer vanligvis hver vinter. 

Visste du at

• Influensa rammer deler av befolkningen hvert år.
• Influensa type A og B forårsaker akutt virus-infeksjon av øvre og nedre luftveier og ofte mellomøre
• Influensaviruset smitter hovedsakelig ved dråpesmitte via luftveiene, gjennom slimhinnene i munnen, nesen eller øynene, men også ved kontaktsmitte
• Inkubasjonstiden er 1-3 dager
• Influensa kan føre til alvorlige komplikasjoner, innleggelse på sykehus og i verste fall dødsfall

Symptomer til influensa er:

• Feber 38-39°C
• Frysninger
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Hoste
• Slapphet

De som blir anbefalt å ta sesonginfluensavaksinen, og som er i faregruppen er:

• Voksne og barn med alvorlig sykdom i bronkier og lunger
• Voksne og barn med sykdommer i hjertet eller blodårer
• Voksne og barn med nedsatt immunforsvar
• Voksne og barn med diabetes type 1 eller 2
• Beboere på alders-og sykehjem
• Personer over 65 år
• Helsepersonell kan vurdere om de vil ta vaksine hvis de har som har til jobb å ta hånd om syke under influensaperioder 

De som er i risikogruppene får sponset vaksinen av det offentlige og man får satt sprøyten om høsten. Man kan ta sprøyte via kommuneleger og bydelsoverleger, hvis legen har bestilt vaksinen og du betaler bare en egenandel.

Hvis du ikke tilhører en av risikogruppene, kan du eventuelt også vaksineres hvis du ønsker det. Vaksinen kan enten kjøpes med resept på apotek, eller gjennom legen din, hvis hun har kjøpt inn vaksiner til bruk utover risikogruppene. Du må betale full pris. Hvis du skal ha permanent beskyttelse mot sykdommen, må du vaksinere deg hvert år.  Det har ikke vært vanlig å vaksinere friske barn.

Hvem kan ikke vaksineres

Vaksinasjonen bør utsettes hvis du har en infeksjonssykdom med feber. Det anbefales ikke å vaksinere barn under 6 måneder. Hvis du har hatt en hurtigallergisk reaksjon mot egg, formaldehyd, kvikksølvforbindelser eller tidligere influensavaksine kan du ikke vaksineres. Hva heter viruset?Influensavirusene klassifiseres i Influensa type A og type B, og etter det stedet de første gang ble identifisert. Influensa A-typene karakteriseres videre etter hvilke overflateproteiner de har, det er dette som skjuler seg bak bokstavene H og N. BivirkningerDet kan bli litt rødt og vondt der sprøyten ble satt. Lett feber og uvelfølelse, muskelsmerter og hodepine kan forekomme. Når bør du vaksineres?Det anbefales vanligvis å vaksinere seg i perioden fra september til november. Man vil da få beskyttelse som varer hele influensasesongen. Full virkning av vaksinen får man etter ca. 2 uker.

kilder: http://www.lommelegen.no/321830/vaksine-mot-sensonginfluensa http://www.roche.no/portal/no/Sesonginfluensa

STEM og hjelp oss på helseservice

Vi på helseservice har meldt oss på en konkurranse der vi kan vinne 100.000 kroner. Disse pengene skal vi bruke på en tur til Malawi, og vi vil ned dit for å kunne hjelpe og få et bedre innsyn i hva det vil si å være fattig og syk. Som fremtidige helsearbeidere føler vi at det er viktig å fåmer kunnskap om hvordan omverden er. Konkurransen er laget av GE Money Bank, og vi håper dere vil stemme på oss, og ikke klasser som vil på skoletur :) Håper dere stemmer, trykk HER

Skole: Sandvika VGS

Fylke: Akershus

Plassering: 369

Vi går på helseservice og har kjempe lyst til å lære om fattige områder og lære om smitte der. vi har kjempe lyst til å besøke barnehjem, sykehus, slum områder osv. Med pengene vi kan få av GE Money Bank kan vi som er fremtidlige helsearbeidere og sykepleiere, få mer kunnskap om dette. Vi vil også lage en blogg for dokumentasjon.

Vi er 14 spente elever som håper vi kan få denne utrolig spennende sjansen!

Tirsdag 7. desember

Idag var jeg på behandlingsrommet, og det er her de setter vaksiner og tar forskjellige tester som f. eks spirometri eller EKG. De tar seg også av sårskift og de setter vaksiner. Dagen startet rolig, men det kom noen for å sette på 24 timers blodtrykksmåler. Hvorfor man har disse målerne, er fordi man kan få for høyt eller lavt blodtrykk når man er hos legen grunne stress eller annet. Da funker det bedre å måle blodtrykket når man er hjemme i vante omgivelser og kan slappe helt av. Blodtrykksmåleren ''pumpes'' opp hvert 20 minutt, 3 ganger i timen på dagen, og en gang i timen på kveldstid som er fra 23:00 - 07:00. Mange syntes det er ubehagelig å ha måleren på, mens andre syntes det er helt greit. Dette kan være fordi blodtrykksmåleren har problemer med å finne blodtrykket til pasienten, og må da pumpes opp mer helt til blodtrykket blir funnet.

Det var også flere som kom for å sette en sprøyte som heter Betolvex. Man tar denne sprøyten når man har lavt b- vitamin nivå. Hvordan man kan finne ut om man har lavt nivå av b- vitamin, er at man er veldig slapp, sliten og  trenger mer søvn en normalt. Jeg selv fikk satt denne sprøyten i dag, og føler at jeg blir kvikkere med det samme. Det kom også en pasient som skulle sette en sprøyte, og dette var en jernsprøyte. Jeg hadde aldri hørt om dette før, og jeg trodde man bare kunne ta jerntabletter. 

Iløpet av dagen kom det flere som skulle ta EKG, og hvis pasienten syntes det var greit så utførte jeg EKG på pasienten. Når man skal ta EKG, så er det viktig at alle elektrodene som skal festes på kroppen sitter riktig, og dette er fordi man må få kontakt med hjerterytmen. 

Dette bildet viser hvor elektrodene skal festes på kroppen

 På slutten av dagen kom det en eldre pasient med et stort sår på leggen som ikke vil gro. Jeg har tidligere hjulpet denne pasienten med såret før, så ble litt sjokkert når såret ikke hadde grodd. Helsesekretæren sa at dette er helt normalt for eldre mennesker. Siden legen syntes ankelen var litt for varm og såret ikke hadde grodd nok, fikk pasienten antibiotika for såret og vanndrivende for å drive vann og væske ut av kroppen.
Det som hadde skjedd med denne pasienten var at hun hadde falt utenfor huset sitt, og landet med foten på betong.

Her ser man hvor stor såret er og hvordan det ser ut

På dette bildet ser man hvor såret er på beinet

Praksis eller skolebenken?

Det finnes mange yrkesfaglige linje, og en yrkesfagliglinje krever mer en å lese i en bok og høre på læreren. Det å kunne lære ute i praksis og det og lese i en bok er to forskjellige måter å lære på. Hvorfor det er så viktig for elever å være ute i praksis, er fordi man da får vite hvordan det er ute i arbeidslivet og hvordan man utfører arbeidsoppgaver. Man får lov til å utføre det man har lært i teorien, og dette kan hjelpe eleven med og huske å forstå mye bedre. Det er også letter å velge videre utdanning når man får mulighet til og utforske et eller flere yrker.

Ulempen med praksisplasser er at det er vanskelig å få en plass der man vil være. Hvorfor der er så vanskelig å få plass på praksisplasser er på grunn av at noen mener man ikke er bra nok kvalifisert, og at man bare vil dilte etter veilederen og ikke gjøre noe nytte av seg. Men hvis man ikke får lov til å prøve seg ute i arbeidslivet, hvordan vet man da hvilket yrke man passer til og hvordan dette yrket egentlig er.

Flere og flere sier at det er lurt å velge en yrkesfaglig linje når man skal begynne på videregående. Dette fordi man da får mye praksis innenfor den linjen man velger. Dette stemmer ikke. En vanlig skoleuke for en elev på en yrkesfaglig linje er 4 teoridager og en dag ute i praksis. Mange yrkesfaglige elever sier de er fornøyd med dette, men det er flere som syntes at dette er alt for lite. Når man sier det er mye praksis, tenker man heller at det er 2 eller 3 dager ute i praksis, og dette kan også variere fra uke til uke.

Når jeg tenker på en yrkesfagliglinje, tenker jeg på linjer som mekanikerlinjen der de har praksis 3 ganger i uken, men fortsatt får all den teorien de trenger. Valget mitt endte da på helse og sosial vg1, fordi jeg tenkte dette ville være bedre enn å gå studiespesialisering. Etter å ha gått ti år på skole var jeg sinnsykt lei av at som het teori, og tenkte at siden helse og sosial er en yrkesfagliglinje ville det være mye praksis. Dette tok jeg rimelig feil av, og fikk sjokk da vi bare hadde en praksis dag og teorien vi hadde ikke stemte med det vi skulle gjøre ute i praksis. Når jeg startet tenkte jeg at jeg heller kunne ha valgt studiespesialisering for så å ta utdanningen min, for det er jo nesten ikke noe forskjell på linjene.

Nå som tenker tilbake på valget mitt, er jeg glad jeg valgte en yrkesfagliglinje. Dette fordi jeg lærer mer om “menneske og livet” en jeg ville ha gjort på en annen linje. Jeg lærer ikke bare hva f. eks kommunikasjon er, men hvordan man skal bruke det på riktig måte. Siden jeg har utplassering på et legekontor er det kjempe viktig med kommunikasjon og vite hvordan man skal kommunisere med forskjellige brukere. Jeg har også lært mye om mennesket som jeg ikke viste, som hvordan kroppen egentlig fungerer. Før tenkte jeg ikke så mye over immunforsvaret og fordøyelsen, men etter at jeg begynt på en helselinje tenker jeg mer over hvordan jeg kommuniserer og hvordan kroppen min fungerer.

bilder hentet fra Google

Kommunikasjon og datakunnskaper

Idag på jobb så var det min tur til å ta telefoner og sitte i resepsjonen. Dagen startet med at jeg skulle lære og observere hvordan man skal kommunisere når man snakker med pasienter via telefon. Det er da viktig å stille åpne spørsmål for og finne ut hvorfor pasienten trenger å snakke med en lege.
Etter lunsj skulle jeg sitte i resepsjonen, og se hvordan de kommuniserte med pasienter og hvordan datasystemet fungerte.

Forebygging av migrene

For informasjon om  Hodepine ved p-pillebruk: HER P-pillens bivirkninger: HER Faresignaler ved p-pillebruk: HER Kjente trøbbelmakereOfte kjenner man selv til hva som kan utløse migrene hos en selv, men ikke alle er like observante på sammenhengen. En del matvarer og drikke er kjente for å utløse migreneanfall: Sjokolade  Oster  Krydder  Citrusfrukter  Alkohol og da rødvin spesielt Det er derfor lurt å begrense inntaket av disse produktene. Søvn Både for mye søvn og for lite søvn kan utløse migrene. Uttrykket lørdagshodepine kommer av at man skal sove ut i helgen, men ender opp med en dundrende hodepine fordi man har sovet for lenge. Forsøk derfor å stå opp til noenlunde samme tid hver dag, også i helgene. Sult Hos barn er det gjerne de tre s-ene som utløser migrene: søvn, sult og stress. Hos voksne er også sult en mulig utløsende årsak til migrene. Pass på å ha regelmessige måltider, ha alltid en liten matbit/matpakke i vesken som du kan ta dersom du blir veldig sulten. Stress Stress er et kjent problem for dem med migrene. Anfallene kommer gjerne i perioder med mye mas på jobben - alt hoper seg opp og i tillegg får man migrene! Svært frustrerende når man egentlig ikke har tid til å være syk.. Arbeidssituasjonen kan man ofte ikke gjøre noe med, så da blir ofte medisiner redningen. Forebyggende medisiner I tillegg til anfallsmedisiner kan forebyggende medisiner være et alternativ for dem som har hyppige (mer enn 3 anfall pr. måned) og kraftige anfall, og som ikke får god effekt av anfallsmedisiner. Disse medisinene skal forsøkes i minst åtte uker før man kan si om de virker eller ikke. I utgangspunktet får man ikke disse medisinene på blå resept når de brukes mot migrene. Betablokkere har effekt hos rundt 30-40% av pasientene, og brukes i lavere doser enn man bruker mot høyt blodtrykk.  En angiotensin II -reseptorhemmer (Atacand) kan forsøkes  ACE-hemmeren lisinopril er også et alternativ  Amitryptylin er en medisin mot depresjon, og kan hjelpe hos noen  Topimax kan være et alternativ for noen, men er ikke kommet på blå resept i behandlingen av migrene. En viktig bivirkning av Topimax er mulig vekttap. All info hentet fra Lommelegen

Tirsdag 16.november

Idag var jeg på laboratoriet, og dagen startet med at vi måtte sjekke at alle maskinene fungerte som de skal. Da maskinene var sjekket og alt var i orden, begynte helsesekretæren og jeg å ta blodprøver på pasienter. Når stativet inne på blodprøverommet var full av fulle prøveglass, tok jeg disse med inn til sentrifugen og sentrifugerte den. Etter at noen av blodprøvene er sentrifugert, blir de sendt til Fürst der prøvene blir sjekket på måter enn legesenteret kan. Fürst er Norges største klinisk kjemiske laboratorium som analyserer prøver fra ca 6000 pasienter daglig.

Iløpet av dagen ble det mye blodprøve analysering og analysering av urin. I dag fikk jeg også lov til å analysere en avføringsprøve, og dette var faktisk ikke så ekkelt som jeg hadde trodd. Er ganske vanskelig å forklare hva man gjør når man skal sjekke avføringsprøver. Men det første som trengs(til den prøven jeg testet), er tre dagers avføring. Det skal ikke mye til, men du må påføre et tynt lag med avføring ved hjelp av en spatel. Dette legges på prøve ark(som vist til venstre), og dette skal du gjøre i tre dager. Når det er blitt ''samlet'' tre dagers avføring på arket, blir dette levert til legekontoret.

Det som er veldig greit med disse testene for de som tester, er at man ikke er i kontakt med avføringen. Dette er fordi når man skal teste avføringen, river man bare opp noen luker(og det blir da et tynt ark over avføringen) og man kan da se konturen av avføringen. Når du tester avføring skal du dryppe to forskjellige stoffer(vet ikke navnet) over det du tester. Etter å ha gjort dette på alle ''lukene'' vil du få svar på om avføringen har noe uvant i seg.

Idag hadde jeg en kjempe lærerik dag på laboratoriet!

Dagen startet med at jeg fikk være med når de skulle sjekke om alle maskinene og apparatene funket riktig. Dette tok litt tid, så imens fikk jeg prøve meg på å analysere blod og urin.

Før lunsj fikk jeg lære hvordan jeg skulle analysere urin og blod, og det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Det vanskeligste er å forstå hva svarene blir. Dette skal jeg ikke sette meg inn i enda, men jeg lærer noe hver dag.

Når man skal analysere urin er det viktig å bruke hansker, ha orden og være nøyaktig. For å kunne sjekke urin, må du først og fremst ha noe å sjekke. Der jeg jobber er det sånn at pasienter kan komme og sette urinprøvene sine i vasken som er på laboratoriet, og det er da viktig at det er festen en navnelapp på. Da kan vi gå inn på datamaskinen og sjekke hvilke tester vi skal gjøre.


De urintestene jeg har gjort er US (urinsticks) og UD (urindyrkning). Når man US tester urin tester man glukose, protein, blod, leukocytter og nitritter i urinen. Det man gjør er at man putter en urinsticks ned i urinen så den dekker halve sticksen, og legger den inn i analyseringsmaskinen. Denne maskinen bruker ca 1 minutt før du får vite resultatet. De fleste resultatene i dag var negative, som vil si at urinen var normal, men det var noen som hadde noen høye verdier. Urinen det var ''noe med'' ble satt til dyrking. Dette gjør de for å se om det ''vokser'' noen bakterier.

Resten av dagen etter lunsj fikk jeg være med å se når de prøvde nye utstyr , og jeg fikk også være med når en pasients skulle tappes for blod. Dette fordi pasienten har for mye jern i kroppen, og dette er ikke bra. Har du for lite jern i kroppen blir du slapp og sliten, og dette stemmer også hvis du har for mye jern i kroppen. Pasienten skulle tappe ca 1/2 liter blod, og dette høres mye ut, men det er det ikke. Dette er normal mengde, og det er så mye som blir tappet hvis du er blodgiver. Den nålen som blir brukt når de skal tappe blod, er mye lengre og bredere. Først fikk pasienten et stikk i den venstre armen, men siden blodet rant så sakte og pasienten ble sliten av å pumpe hånden (klemme hånden hardt igjen og slippe opp), valgte vi å stikke en gang til og denne gangen i den høyre armen og da rant blodet fortere. Da ca. 1/2 liter blod var tappet, fikk pasienten litt vann og måtte sitte ute på venteværelse og vente litt. Blodet fra pasienten ble kastet i en egen smittesøppelbøtte, og disse søppelbøttene har gule søppelposer.

På slutten av dagen gikk vi igjennom det jeg hadde lært og jeg tok noen bilder.

Hvordan undersøker man blodets evne til å størkne?

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvordan ta blodprøve. Så nå tenkte jeg å lage et innlegg ang hva man måler i blodprøver. Hvorfor jeg har lagt ut disse innleggene er fordi som helsesekretær tar man mange blodprøver, og det er da viktig å vite om blod og hva det egentlig er.

Hvis blodets evne til å størkne (koagulere) er unormal kan det være nødvendig med flere undersøkelser.

Når det går hull på en blodåre vil det dannes en liten propp på innsiden av karveggen. Proppen består av blodplater, og proteiner fra blodets plasma som kalles koagulasjonsfaktorer. Hvis man har en tendens til å blø, kan det skyldes et for lavt antall blodplater eller mangel på noen av koagulasjonsfaktorene. En økt tendens til å danne blodpropper kan skyldes mangel på noen av de faktorene som regulerer og hemmer systemet. Hvis årsaken til blodets nedsatte evne til å størkne, er mangel på noen av koagulasjonsfaktorene, vil det ikke være nok å vurdere blodbildet alene.

• En nedsatt funksjon av det systemet som er ansvarlig for blodets evne til å størkne, kan skyldes en arvelig tilstand. Som regel vil man da mangle en bestemt koagulasjonsfaktor.
• Forstyrrelsen kan også skyldes en sykdom i leveren. Leveren produserer koagulasjonsfaktorene og nedsatt leverfunksjon vil kunne gi mindre mengde av disse faktorene i blodet.

Info tatt fra denne siden

Hva måler man i blodprøver?

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvordan ta blodprøve. Så nå tenkte jeg å lage et innlegg ang hva man måler i blodprøver.

Blodet inneholder hvite blodlegemer (leukocytter). De er viktige i kroppens forsvar mot infeksjoner med for eksempel bakterier og virus. Blodet inneholder også røde blodlegemer (erytrocytter) som er runde og flate. De inneholder et protein som heter hemoglobin. Hemoglobinet er ansvarlig for å frakte oksygen fra lungene og rundt i kroppen. Hemoglobinet frakter også karbondioksid fra vevene og til lungene hvor vi puster det ut. Blodplatene (trombocyttene) er nødvendige for blodets evne til å størkne (koagulere).

Undersøkelser av blodet skal ses i en sammenheng. En grundig undersøkelse av blodbildet vil derfor omfatte flere av de undersøkelsene som er nevnt nedenfor pluss en telling av antall blodplater

Hvite blodlegemer: 

• Det totale antall hvite blodlegemer per liter bestemmes og prosentvis fordeling av de forskjellige typene angis.
• Et fall i antallet hvite blodlegemer kan blant annet skyldes immunsykdommer,virusinfeksjoner og noen medisiner.
• En stigning i antallet hvite blodlegemer kan skyldes en bakterieinfeksjon, blødning eller brannsår.
• Det kan skje forskyvninger i fordelingen av de forskjellige typene av hvite blodlegemer ved blant annet virusinfeksjoner, leukemi, noen kreftformer, malaria og allergi.
• Man kan også bruke målinger av hvite blodlegemer til å følge noen sykdommers utvikling og tilpasse behandlingen etter dette.

 Røde blodlegemer: 

• De to viktigste målinger som gjøres på røde blodlegemer er måling av hemoglobinkonsentrasjonen, det som ofte kalles for blodprosenten, og en bestemmelse av antallet røde blodlegemer per liter.
• Ved blodmangel (anemi) vil hemoglobinkonsentrasjonen være nedsatt. Antallet av røde blodlegemer per liter vil avhenge av hvilken type blodmangel det er snakk om. For en oversikt over de forskjellige typer av blodmangel, se Tema om Blod, Hjerte og kretsløp og blodmangel ved graviditet.

 Hematokrittverdien: 

• Denne verdien forteller hvor stor prosentdel av blodet som utgjøres av røde blodlegemer. Dette kan gjøres ved å sentrifugere et prøveglass med blod. Da de røde blodlegemene er tyngst vil de legge seg på bunden av glasset. Man kan så bestemme hvor stor del av det totale væskevolum de utgjør.
• Lav hematokrittverdi vil man se ved nesten alle typer av blodmangel og en tid etter et større blodtap.
• En høy hematokrittverdi vil man se ved væskemangel, forbrenninger og etter kirurgiske inngrep.

 Blodutstryk: 

• Dette er en undersøkelse hvor man undersøker cellene i blodet under et mikroskop. Det gjøres ved at man stryker en bloddråpe utover et objektglass som så tørkes og farges. I mikroskopet kan man se cellenes form og størrelse.
• Hvis de hvite blodlegemene har en unormal form kan det for eksempel være tegn på kyssesyke (mononukleose) eller leukemi.
• Hvis de røde blodlegemene er bleke kan det være et tegn på blodmangel som følge av en jernmangel (jernmangel anemi). Hvis de røde blodlegemene har en unormal form kan det skyldes andre typer blodmangel (f.eks. perniciøs blodmangel eller sigdcelleanemi)
• Ved å bruke andre fargemetoder kan man også undersøke blodet for parasitter som for eksempel malaria og sovesyke eller for bakterier ved blodforgiftning.

Info tatt fra denne siden

5. november

FERDIGHETER, EGENSKAPER OG KUNNSKAPER

Som helsesekretær må kunne snakke med mennesker og du må også like å omgås med mennesker. Dette fordi hverdagen din består og handler om mennesker. Du må kunne håndtere stress og stressede mennesker. Du må kunne være selvstendig og det er viktig å kunne forstå andres situasjon. 

Du må også ha mye kunnskap om medisinske uttrykk, du må kunne analysere blod, urin og andre ting. Du må også kunne mye om hvordan kroppen fungerer og vite hvordan du skal utføre forskjellige tester på kroppen, som f. eks ta EKG eller spirometri.
Det er også viktig å kunne bruke datamaskin, siden dette er noe som blir brukt mye, både til å lese/endre pasienters journaler, legge inn prøvesvar og mange av testene de utfører går via datamaskin.

Hvordan ta blodprøve?

Hvordan tas en blodprøve?

Det kan tas blodprøver både fra pulsårer (arterier) og vener. Hvis man bare har bruk for et par dråper blod er det nok å stikke et lite hull i øreflippen eller en finger.

• Hvis man skal ta blodprøve fra en vene vil man ofte stikke i en av de overfladiske blodårene på innsiden av albuen.
• Først gjør man venen mere tydelig ved å binde et bånd rundt overarmen. Det kan stramme litt, men det gjør at venene fylles med blod og det blir lettere å ta prøven.
• Så tørker man av stikkstedet.
• Heretter stikkes nålen inn i venen. Nålen vil enten være tilsluttet et blodprøveglass med undertrykk eller en sprøyte hvor man trekker ut et stempel for å lage undertrykket.
• Når prøvene er tatt fjernes nålen og det settes en vattott med et plaster over stedet. Det er en god ide å bøye armen rundt vattotten i ca ½ minutt for å stoppe en eventuell blødning.
• Hvis det skal tas en blodprøve fra en pulsåre (arterie) stikker man som oftest den som ligger ved håndleddet. Dette kan være litt mer ubehagelig enn en vanlig blodprøve fordi karveggen er mer følsom i arterier enn i vener.
• Etter at man har tatt en prøve fra pulsåren på håndleddet må man trykke en vattott over stikkstedet i minst 2 minutter for å unngå blødning og blåmerker.

funnet på denne siden

Tirsdag 2. november

I dag hadde jeg en kjempe spennende dag på jobb! I dag fikk jeg være på laboratoriet, og der driver de med å analysere blodprøver, urin- og noen ganger avførings-tester. Det første jeg gjorde i dag var å være med når de skulle sjekke at alle maskiner og apparater funket som de skal. Dette var en prosess som tok en stund, så imens fikk jeg se og lære hvordan man sjekker urinprøver. De brukte stiks og ble lagt i en maskinen. Man kan da sjekke om personen har urinveisinfeksjon og sånt.

Det er på laboratoriet at man tar blodprøver, og jeg fikk være med å se når de tok blodprøver. Dette var kjempe lærerikt og jeg følte at jeg lærte såpass mye, at da jeg fikk sjansen til å ta blodprøve på en pasient så sa jeg at jeg ville prøve.










Det var kjempe morsomt å ta blodprøver, og jeg ble kjempe stolt over meg selv fordi jeg fikk det til!
Da jeg hadde tatt blodprøvene, skulle de i forskjellige maskiner fordi de skulle testes for forskjellige ting.

På en av blodprøvene skulle man undersøke blodet sammensetning av blodceller, og man får da vite om pasienten har for få røde blodceller eller eller for høyt antall hvite blodceller. Alt i alt så teller denne maskinen hvor mange celler det er i blodet.

En annen blodprøve skulle settes til senkning, og det maskinen gjør er å sjekke om det er noen celleskader, bakterier eller infeksjoner i blodet.
Det er viktig at man vender blodprøveglasset ca 8 ganger, dette gjør at det får blandet seg godt før det settes i maskinen.

Denne maskinen dere ser her måler koagulasjons hastigheten i blodet, også kalt INR.

Denne maskinen tester CRP, og den tester om det er noe virus eller bakterier i blodet.

Tirsdag 26. oktober

Idag var jeg ikke på jobb fordi jeg har slitt med migrene de siste dagene.

bilde tatt fra Google

Torsdag 21. oktober

I dag var jeg med sykepleierne som jobber på lungelabben, på legekontoret. Der fikk jeg være med på å ta spirometri-, EKG- og allergi tester. Jeg syntes det var spennende i starten, men etter hvert ble det for mye av det samme. Jeg liker bedre å være på behandlingsrommet, for der vet du aldri hva folk vil, mens på lungelabben har folk bestilt time.

På bildet ser man at det er mange prikker, dette er da der de har stukket et lite hull. Dette gjør de fordi allergi "væsken'' må 1 mm inn under huden, og etter 15 minutter har kroppen hatt tid til å reagere. Da ser du om du er allergisk mot det du har fått testet.

For å vite hvilket stoff helsepersonellet har testet på deg, må de skrive nr. på armen din

Onsdag 20.oktober

I dag skal jeg ikke på jobb, siden jeg skal ta MR i Oslo. Daglig leder på legekontoret sa jeg kunne ta fri idag, så da bruker jeg dagen til å gjøre litt lekser og gjøre ferdig skoleoppgaver.

bildet er hentet fra Google

Tirsdag 19. oktober

I dag var andre dagen på jobb, så nå er jeg blitt bedre kjent med legekontoret sine rutiner. I dag var jeg på behandlingsrommet, og der fikk jeg være med på å gjøre i stand hver gang det ble satt vaksiner eller andre sprøyter. Jeg fikk spørsmålet om jeg ville prøve å sette en sprøyte, men feig som jeg er , sa jeg at jeg vil vente litt.

bildet er hentet fra Google

Mandag 18. oktober

Ja, da var første dag på jobb over. Jeg var så heldig at jeg fikk jobb på et legekontor, og der jobber jeg som helsesekretær. På det legekontoret jeg jobber, driver helsesekretærene med ganske mye. De sitter i resepsjonen, tar imot telefoner, tar blod-, EKG- (tester hjertes aktivitet) og spirometri prøver (tester lungevolumet), setter vaksiner og er på laboratoriet. Alle prøvene og vaksiner, unntatt blodprøver, settes i behandlingsrommet.

I dag fikk jeg lære meg å bruke dataprogrammet de bruker, og jeg fikk lov til å være med å se på når de fjernet sting fra et sår. Resten av dagen var jeg på behandlingsrommet, og der observerte jeg hva helsesekretæren gjorde og jeg oppdaterte pasientens journal.

Bilder fra nettsiden Google

Første innlegg

Ja, som overskriften sier så er dette mitt første innlegg på denne bloggen. 
Jeg går på Sandvika videregående skole, på linjen helseservice. I faget PTF (Prosjekt Til Fordypning) skal vi ut i praksisjobb. Da kan vi velge mellom tannhelsesekretær, helsesekretær eller apotektekniker. Jeg håper da å få en jobb på et apotek der jeg kan lære litt om medisiner, hvordan de skal brukes riktig og få erfaring med å jobbe med medisiner og mennesker. 

<3