Praksis eller skolebenken?

Det finnes mange yrkesfaglige linje, og en yrkesfagliglinje krever mer en å lese i en bok og høre på læreren. Det å kunne lære ute i praksis og det og lese i en bok er to forskjellige måter å lære på. Hvorfor det er så viktig for elever å være ute i praksis, er fordi man da får vite hvordan det er ute i arbeidslivet og hvordan man utfører arbeidsoppgaver. Man får lov til å utføre det man har lært i teorien, og dette kan hjelpe eleven med og huske å forstå mye bedre. Det er også letter å velge videre utdanning når man får mulighet til og utforske et eller flere yrker.

Ulempen med praksisplasser er at det er vanskelig å få en plass der man vil være. Hvorfor der er så vanskelig å få plass på praksisplasser er på grunn av at noen mener man ikke er bra nok kvalifisert, og at man bare vil dilte etter veilederen og ikke gjøre noe nytte av seg. Men hvis man ikke får lov til å prøve seg ute i arbeidslivet, hvordan vet man da hvilket yrke man passer til og hvordan dette yrket egentlig er.

Flere og flere sier at det er lurt å velge en yrkesfaglig linje når man skal begynne på videregående. Dette fordi man da får mye praksis innenfor den linjen man velger. Dette stemmer ikke. En vanlig skoleuke for en elev på en yrkesfaglig linje er 4 teoridager og en dag ute i praksis. Mange yrkesfaglige elever sier de er fornøyd med dette, men det er flere som syntes at dette er alt for lite. Når man sier det er mye praksis, tenker man heller at det er 2 eller 3 dager ute i praksis, og dette kan også variere fra uke til uke.

Når jeg tenker på en yrkesfagliglinje, tenker jeg på linjer som mekanikerlinjen der de har praksis 3 ganger i uken, men fortsatt får all den teorien de trenger. Valget mitt endte da på helse og sosial vg1, fordi jeg tenkte dette ville være bedre enn å gå studiespesialisering. Etter å ha gått ti år på skole var jeg sinnsykt lei av at som het teori, og tenkte at siden helse og sosial er en yrkesfagliglinje ville det være mye praksis. Dette tok jeg rimelig feil av, og fikk sjokk da vi bare hadde en praksis dag og teorien vi hadde ikke stemte med det vi skulle gjøre ute i praksis. Når jeg startet tenkte jeg at jeg heller kunne ha valgt studiespesialisering for så å ta utdanningen min, for det er jo nesten ikke noe forskjell på linjene.

Nå som tenker tilbake på valget mitt, er jeg glad jeg valgte en yrkesfagliglinje. Dette fordi jeg lærer mer om “menneske og livet” en jeg ville ha gjort på en annen linje. Jeg lærer ikke bare hva f. eks kommunikasjon er, men hvordan man skal bruke det på riktig måte. Siden jeg har utplassering på et legekontor er det kjempe viktig med kommunikasjon og vite hvordan man skal kommunisere med forskjellige brukere. Jeg har også lært mye om mennesket som jeg ikke viste, som hvordan kroppen egentlig fungerer. Før tenkte jeg ikke så mye over immunforsvaret og fordøyelsen, men etter at jeg begynt på en helselinje tenker jeg mer over hvordan jeg kommuniserer og hvordan kroppen min fungerer.

bilder hentet fra Google

Kommunikasjon og datakunnskaper

Idag på jobb så var det min tur til å ta telefoner og sitte i resepsjonen. Dagen startet med at jeg skulle lære og observere hvordan man skal kommunisere når man snakker med pasienter via telefon. Det er da viktig å stille åpne spørsmål for og finne ut hvorfor pasienten trenger å snakke med en lege.
Etter lunsj skulle jeg sitte i resepsjonen, og se hvordan de kommuniserte med pasienter og hvordan datasystemet fungerte.

Forebygging av migrene

For informasjon om  Hodepine ved p-pillebruk: HER P-pillens bivirkninger: HER Faresignaler ved p-pillebruk: HER Kjente trøbbelmakereOfte kjenner man selv til hva som kan utløse migrene hos en selv, men ikke alle er like observante på sammenhengen. En del matvarer og drikke er kjente for å utløse migreneanfall: Sjokolade  Oster  Krydder  Citrusfrukter  Alkohol og da rødvin spesielt Det er derfor lurt å begrense inntaket av disse produktene. Søvn Både for mye søvn og for lite søvn kan utløse migrene. Uttrykket lørdagshodepine kommer av at man skal sove ut i helgen, men ender opp med en dundrende hodepine fordi man har sovet for lenge. Forsøk derfor å stå opp til noenlunde samme tid hver dag, også i helgene. Sult Hos barn er det gjerne de tre s-ene som utløser migrene: søvn, sult og stress. Hos voksne er også sult en mulig utløsende årsak til migrene. Pass på å ha regelmessige måltider, ha alltid en liten matbit/matpakke i vesken som du kan ta dersom du blir veldig sulten. Stress Stress er et kjent problem for dem med migrene. Anfallene kommer gjerne i perioder med mye mas på jobben - alt hoper seg opp og i tillegg får man migrene! Svært frustrerende når man egentlig ikke har tid til å være syk.. Arbeidssituasjonen kan man ofte ikke gjøre noe med, så da blir ofte medisiner redningen. Forebyggende medisiner I tillegg til anfallsmedisiner kan forebyggende medisiner være et alternativ for dem som har hyppige (mer enn 3 anfall pr. måned) og kraftige anfall, og som ikke får god effekt av anfallsmedisiner. Disse medisinene skal forsøkes i minst åtte uker før man kan si om de virker eller ikke. I utgangspunktet får man ikke disse medisinene på blå resept når de brukes mot migrene. Betablokkere har effekt hos rundt 30-40% av pasientene, og brukes i lavere doser enn man bruker mot høyt blodtrykk.  En angiotensin II -reseptorhemmer (Atacand) kan forsøkes  ACE-hemmeren lisinopril er også et alternativ  Amitryptylin er en medisin mot depresjon, og kan hjelpe hos noen  Topimax kan være et alternativ for noen, men er ikke kommet på blå resept i behandlingen av migrene. En viktig bivirkning av Topimax er mulig vekttap. All info hentet fra Lommelegen

Tirsdag 16.november

Idag var jeg på laboratoriet, og dagen startet med at vi måtte sjekke at alle maskinene fungerte som de skal. Da maskinene var sjekket og alt var i orden, begynte helsesekretæren og jeg å ta blodprøver på pasienter. Når stativet inne på blodprøverommet var full av fulle prøveglass, tok jeg disse med inn til sentrifugen og sentrifugerte den. Etter at noen av blodprøvene er sentrifugert, blir de sendt til Fürst der prøvene blir sjekket på måter enn legesenteret kan. Fürst er Norges største klinisk kjemiske laboratorium som analyserer prøver fra ca 6000 pasienter daglig.

Iløpet av dagen ble det mye blodprøve analysering og analysering av urin. I dag fikk jeg også lov til å analysere en avføringsprøve, og dette var faktisk ikke så ekkelt som jeg hadde trodd. Er ganske vanskelig å forklare hva man gjør når man skal sjekke avføringsprøver. Men det første som trengs(til den prøven jeg testet), er tre dagers avføring. Det skal ikke mye til, men du må påføre et tynt lag med avføring ved hjelp av en spatel. Dette legges på prøve ark(som vist til venstre), og dette skal du gjøre i tre dager. Når det er blitt ''samlet'' tre dagers avføring på arket, blir dette levert til legekontoret.

Det som er veldig greit med disse testene for de som tester, er at man ikke er i kontakt med avføringen. Dette er fordi når man skal teste avføringen, river man bare opp noen luker(og det blir da et tynt ark over avføringen) og man kan da se konturen av avføringen. Når du tester avføring skal du dryppe to forskjellige stoffer(vet ikke navnet) over det du tester. Etter å ha gjort dette på alle ''lukene'' vil du få svar på om avføringen har noe uvant i seg.

Idag hadde jeg en kjempe lærerik dag på laboratoriet!

Dagen startet med at jeg fikk være med når de skulle sjekke om alle maskinene og apparatene funket riktig. Dette tok litt tid, så imens fikk jeg prøve meg på å analysere blod og urin.

Før lunsj fikk jeg lære hvordan jeg skulle analysere urin og blod, og det var faktisk ikke så vanskelig som jeg trodde. Det vanskeligste er å forstå hva svarene blir. Dette skal jeg ikke sette meg inn i enda, men jeg lærer noe hver dag.

Når man skal analysere urin er det viktig å bruke hansker, ha orden og være nøyaktig. For å kunne sjekke urin, må du først og fremst ha noe å sjekke. Der jeg jobber er det sånn at pasienter kan komme og sette urinprøvene sine i vasken som er på laboratoriet, og det er da viktig at det er festen en navnelapp på. Da kan vi gå inn på datamaskinen og sjekke hvilke tester vi skal gjøre.


De urintestene jeg har gjort er US (urinsticks) og UD (urindyrkning). Når man US tester urin tester man glukose, protein, blod, leukocytter og nitritter i urinen. Det man gjør er at man putter en urinsticks ned i urinen så den dekker halve sticksen, og legger den inn i analyseringsmaskinen. Denne maskinen bruker ca 1 minutt før du får vite resultatet. De fleste resultatene i dag var negative, som vil si at urinen var normal, men det var noen som hadde noen høye verdier. Urinen det var ''noe med'' ble satt til dyrking. Dette gjør de for å se om det ''vokser'' noen bakterier.

Resten av dagen etter lunsj fikk jeg være med å se når de prøvde nye utstyr , og jeg fikk også være med når en pasients skulle tappes for blod. Dette fordi pasienten har for mye jern i kroppen, og dette er ikke bra. Har du for lite jern i kroppen blir du slapp og sliten, og dette stemmer også hvis du har for mye jern i kroppen. Pasienten skulle tappe ca 1/2 liter blod, og dette høres mye ut, men det er det ikke. Dette er normal mengde, og det er så mye som blir tappet hvis du er blodgiver. Den nålen som blir brukt når de skal tappe blod, er mye lengre og bredere. Først fikk pasienten et stikk i den venstre armen, men siden blodet rant så sakte og pasienten ble sliten av å pumpe hånden (klemme hånden hardt igjen og slippe opp), valgte vi å stikke en gang til og denne gangen i den høyre armen og da rant blodet fortere. Da ca. 1/2 liter blod var tappet, fikk pasienten litt vann og måtte sitte ute på venteværelse og vente litt. Blodet fra pasienten ble kastet i en egen smittesøppelbøtte, og disse søppelbøttene har gule søppelposer.

På slutten av dagen gikk vi igjennom det jeg hadde lært og jeg tok noen bilder.

Hvordan undersøker man blodets evne til å størkne?

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvordan ta blodprøve. Så nå tenkte jeg å lage et innlegg ang hva man måler i blodprøver. Hvorfor jeg har lagt ut disse innleggene er fordi som helsesekretær tar man mange blodprøver, og det er da viktig å vite om blod og hva det egentlig er.

Hvis blodets evne til å størkne (koagulere) er unormal kan det være nødvendig med flere undersøkelser.

Når det går hull på en blodåre vil det dannes en liten propp på innsiden av karveggen. Proppen består av blodplater, og proteiner fra blodets plasma som kalles koagulasjonsfaktorer. Hvis man har en tendens til å blø, kan det skyldes et for lavt antall blodplater eller mangel på noen av koagulasjonsfaktorene. En økt tendens til å danne blodpropper kan skyldes mangel på noen av de faktorene som regulerer og hemmer systemet. Hvis årsaken til blodets nedsatte evne til å størkne, er mangel på noen av koagulasjonsfaktorene, vil det ikke være nok å vurdere blodbildet alene.

• En nedsatt funksjon av det systemet som er ansvarlig for blodets evne til å størkne, kan skyldes en arvelig tilstand. Som regel vil man da mangle en bestemt koagulasjonsfaktor.
• Forstyrrelsen kan også skyldes en sykdom i leveren. Leveren produserer koagulasjonsfaktorene og nedsatt leverfunksjon vil kunne gi mindre mengde av disse faktorene i blodet.

Info tatt fra denne siden

Hva måler man i blodprøver?

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om hvordan ta blodprøve. Så nå tenkte jeg å lage et innlegg ang hva man måler i blodprøver.

Blodet inneholder hvite blodlegemer (leukocytter). De er viktige i kroppens forsvar mot infeksjoner med for eksempel bakterier og virus. Blodet inneholder også røde blodlegemer (erytrocytter) som er runde og flate. De inneholder et protein som heter hemoglobin. Hemoglobinet er ansvarlig for å frakte oksygen fra lungene og rundt i kroppen. Hemoglobinet frakter også karbondioksid fra vevene og til lungene hvor vi puster det ut. Blodplatene (trombocyttene) er nødvendige for blodets evne til å størkne (koagulere).

Undersøkelser av blodet skal ses i en sammenheng. En grundig undersøkelse av blodbildet vil derfor omfatte flere av de undersøkelsene som er nevnt nedenfor pluss en telling av antall blodplater

Hvite blodlegemer: 

• Det totale antall hvite blodlegemer per liter bestemmes og prosentvis fordeling av de forskjellige typene angis.
• Et fall i antallet hvite blodlegemer kan blant annet skyldes immunsykdommer,virusinfeksjoner og noen medisiner.
• En stigning i antallet hvite blodlegemer kan skyldes en bakterieinfeksjon, blødning eller brannsår.
• Det kan skje forskyvninger i fordelingen av de forskjellige typene av hvite blodlegemer ved blant annet virusinfeksjoner, leukemi, noen kreftformer, malaria og allergi.
• Man kan også bruke målinger av hvite blodlegemer til å følge noen sykdommers utvikling og tilpasse behandlingen etter dette.

 Røde blodlegemer: 

• De to viktigste målinger som gjøres på røde blodlegemer er måling av hemoglobinkonsentrasjonen, det som ofte kalles for blodprosenten, og en bestemmelse av antallet røde blodlegemer per liter.
• Ved blodmangel (anemi) vil hemoglobinkonsentrasjonen være nedsatt. Antallet av røde blodlegemer per liter vil avhenge av hvilken type blodmangel det er snakk om. For en oversikt over de forskjellige typer av blodmangel, se Tema om Blod, Hjerte og kretsløp og blodmangel ved graviditet.

 Hematokrittverdien: 

• Denne verdien forteller hvor stor prosentdel av blodet som utgjøres av røde blodlegemer. Dette kan gjøres ved å sentrifugere et prøveglass med blod. Da de røde blodlegemene er tyngst vil de legge seg på bunden av glasset. Man kan så bestemme hvor stor del av det totale væskevolum de utgjør.
• Lav hematokrittverdi vil man se ved nesten alle typer av blodmangel og en tid etter et større blodtap.
• En høy hematokrittverdi vil man se ved væskemangel, forbrenninger og etter kirurgiske inngrep.

 Blodutstryk: 

• Dette er en undersøkelse hvor man undersøker cellene i blodet under et mikroskop. Det gjøres ved at man stryker en bloddråpe utover et objektglass som så tørkes og farges. I mikroskopet kan man se cellenes form og størrelse.
• Hvis de hvite blodlegemene har en unormal form kan det for eksempel være tegn på kyssesyke (mononukleose) eller leukemi.
• Hvis de røde blodlegemene er bleke kan det være et tegn på blodmangel som følge av en jernmangel (jernmangel anemi). Hvis de røde blodlegemene har en unormal form kan det skyldes andre typer blodmangel (f.eks. perniciøs blodmangel eller sigdcelleanemi)
• Ved å bruke andre fargemetoder kan man også undersøke blodet for parasitter som for eksempel malaria og sovesyke eller for bakterier ved blodforgiftning.

Info tatt fra denne siden

5. november

FERDIGHETER, EGENSKAPER OG KUNNSKAPER

Som helsesekretær må kunne snakke med mennesker og du må også like å omgås med mennesker. Dette fordi hverdagen din består og handler om mennesker. Du må kunne håndtere stress og stressede mennesker. Du må kunne være selvstendig og det er viktig å kunne forstå andres situasjon. 

Du må også ha mye kunnskap om medisinske uttrykk, du må kunne analysere blod, urin og andre ting. Du må også kunne mye om hvordan kroppen fungerer og vite hvordan du skal utføre forskjellige tester på kroppen, som f. eks ta EKG eller spirometri.
Det er også viktig å kunne bruke datamaskin, siden dette er noe som blir brukt mye, både til å lese/endre pasienters journaler, legge inn prøvesvar og mange av testene de utfører går via datamaskin.

Hvordan ta blodprøve?

Hvordan tas en blodprøve?

Det kan tas blodprøver både fra pulsårer (arterier) og vener. Hvis man bare har bruk for et par dråper blod er det nok å stikke et lite hull i øreflippen eller en finger.

• Hvis man skal ta blodprøve fra en vene vil man ofte stikke i en av de overfladiske blodårene på innsiden av albuen.
• Først gjør man venen mere tydelig ved å binde et bånd rundt overarmen. Det kan stramme litt, men det gjør at venene fylles med blod og det blir lettere å ta prøven.
• Så tørker man av stikkstedet.
• Heretter stikkes nålen inn i venen. Nålen vil enten være tilsluttet et blodprøveglass med undertrykk eller en sprøyte hvor man trekker ut et stempel for å lage undertrykket.
• Når prøvene er tatt fjernes nålen og det settes en vattott med et plaster over stedet. Det er en god ide å bøye armen rundt vattotten i ca ½ minutt for å stoppe en eventuell blødning.
• Hvis det skal tas en blodprøve fra en pulsåre (arterie) stikker man som oftest den som ligger ved håndleddet. Dette kan være litt mer ubehagelig enn en vanlig blodprøve fordi karveggen er mer følsom i arterier enn i vener.
• Etter at man har tatt en prøve fra pulsåren på håndleddet må man trykke en vattott over stikkstedet i minst 2 minutter for å unngå blødning og blåmerker.

funnet på denne siden

Tirsdag 2. november

I dag hadde jeg en kjempe spennende dag på jobb! I dag fikk jeg være på laboratoriet, og der driver de med å analysere blodprøver, urin- og noen ganger avførings-tester. Det første jeg gjorde i dag var å være med når de skulle sjekke at alle maskiner og apparater funket som de skal. Dette var en prosess som tok en stund, så imens fikk jeg se og lære hvordan man sjekker urinprøver. De brukte stiks og ble lagt i en maskinen. Man kan da sjekke om personen har urinveisinfeksjon og sånt.

Det er på laboratoriet at man tar blodprøver, og jeg fikk være med å se når de tok blodprøver. Dette var kjempe lærerikt og jeg følte at jeg lærte såpass mye, at da jeg fikk sjansen til å ta blodprøve på en pasient så sa jeg at jeg ville prøve.










Det var kjempe morsomt å ta blodprøver, og jeg ble kjempe stolt over meg selv fordi jeg fikk det til!
Da jeg hadde tatt blodprøvene, skulle de i forskjellige maskiner fordi de skulle testes for forskjellige ting.

På en av blodprøvene skulle man undersøke blodet sammensetning av blodceller, og man får da vite om pasienten har for få røde blodceller eller eller for høyt antall hvite blodceller. Alt i alt så teller denne maskinen hvor mange celler det er i blodet.

En annen blodprøve skulle settes til senkning, og det maskinen gjør er å sjekke om det er noen celleskader, bakterier eller infeksjoner i blodet.
Det er viktig at man vender blodprøveglasset ca 8 ganger, dette gjør at det får blandet seg godt før det settes i maskinen.

Denne maskinen dere ser her måler koagulasjons hastigheten i blodet, også kalt INR.

Denne maskinen tester CRP, og den tester om det er noe virus eller bakterier i blodet.